Infinite Menus, Copyright 2006, OpenCube Inc. All Rights Reserved.

Venner for livet - HISTORIEN OM "DANCE WITH A STRANGER"

Er man venner, så er man venner for livet. Riktignok kan vennskap gå i rykk og napp, kanskje går det perioder der man verken ser eller snakker med hverandre. Men man fortsetter å være venner for det. Som de fire i Dance With A Stranger. Øivind Elgenes, Frode Alnæs, Yngve Moe og Bjørn Jenssen.

Det er nesten 20 år siden DWAS slo igjennom. Om ikke med et brak, så var det i hvert fall med en instant hit. Låten het ”Everyone needs a friend”. Den ble framført første gang under Spellemannshowet tidlig i 1988 og ble umiddelbart en stor radiohit. I ettertid har den blitt stående som en av de store norske popklassikerne. Den banet også vei for debutalbumet, som hele 125.000 nordmenn skaffet seg og som de fikk en velfortjent Spellemannpris for året etter.

Men forut for gjennombruddet i 1988 lå det år med hard jobbing. De fire hadde spilt lenge i andre konstellasjoner. Det er nok å nevne bandnavn som Masqualero, Ruphus og Jon Eberson Group. I 1984 kom de sammen i Bergen. De visste at de ville lage en ”supergruppe”, et band utenom det vanlige. Inspirasjonen kom fra amerikansk soul, blues, rock og jazz. Ut skulle komme deres egen, originale versjon av alt dette.

De hadde ferdighetene; Frode Alnæs’ melodiske sans og sterke gitarspill, Elg Elgenes’ kraftfulle, ”svarte” stemme, og en særs stødig rytmeseksjon der bassist Yngve Moe og trommis Bjørn Jenssen imponerte. Låtene ble i stor grad laget av Frode, med tekstlige bidrag fra Elg. De var såpass sikre på at dette skulle gå veien, at de droppet alle andre prosjekter de var involvert i.

Det tok bare litt lengre tid å slå gjennom enn de kanskje trodde.

De hadde sin første opptreden hos Eivind Solås på Musikknytt i NRK. Som Frode Alnæs Band. De var enige om at de skulle ha et annet navn. Frogs var foreslått, men ikke godkjent. Tall Talk var dessverre (eller heldigvis) opptatt. Men med profesjonell hjelp kom de omsider fram til Dance With A Stranger (som også er navnet på en film om den siste offisielle hengingen i Storbritannia). De øvde intensivt i Oslo i flere uker i strekk og i flere perioder, før de begynte å turnere land og strand. Og de fikk raskt status som kultband, eller noe helt utenom det vanlige. For å få råd til å turnere, jobbet de som frilansmusikere; på skolekonserter, sammen med andre artister.

Platekontrakten – det var den de jobbet mot – lot imidlertid vente på seg. De spilte inn flere demoer som ble sendt rundt til plateselskapene. Men ingen var interessert. I 1986 ga de ut en egenfinansiert singel, med låtene ”Just A Second” og ”No More Sorrow”. Marius Müller var produsent og medgitarist.

Responsen var ikke overveldende, og etter såpass mye motgang hadde andre kanskje lagt ned instrumentene der og da. Ikke DWAS....


LES MER >>